Jeg drukner…

To dager etter IKEA turen, jeg har skrudd opp babysenga, hvor kosebamsene nå sitter å stirrer opp på meg med fordomsfulle øyne. Ja, tenker jeg, dette var kanskje en smule forhastet. 

Det tikker inn en ny melding på telefonen min.

“Hi V, I just took the pregnancy test. Im so sorry, Im not pregnant this time either. Love T”.

Jeg faller sammen på gulvet, og sitter å gråter inntil babysenga.

Jeg låser meg inne i leiligheten i to dager, uten kontakt med omverdenen. Jeg trenger å være alene. Jeg må fordøye skuffelsen. Det føltes nesten som å drukne. Som om at jeg ikke fikk puste. Jeg ville bare ha noen der til å dra meg opp fra gulvet. Det var så kaldt. 

Bildet er hentet fra Unsplash.com Foto: Ian Espinosa

I to dager prøver byrået å få kontakt med meg. Men jeg overser alle meldinger, mailer og telefoner fra de. Jeg trenger en pause. Jeg sender de en mail etterhvert, om at jeg vil hoppe over en eggløsning, og ta siste forsøket til høsten igjen. Jeg trenger tid til å hente meg inn igjen. Det tar på psykisk å gå gjennom en slik prosess, og spesielt når man går gjennom den alene. I tillegg må jeg få tak i penger til det siste forsøket. De sier det er greit, og ber meg ta kontakt igjen i oktober, når jeg er klar for siste forsøk. 

“Han tisser i rumpa mi, er det farlig?”

Jeg venter og venter. Var det noe jeg lærte gjennom denne surrogati prosessen, så var det å vente. Det var en eneste stor tålmodighetsprøve. Og var det noe jeg ikke hadde så veldig mye av, så var det tålmodighet. Skjønner jo at den må bli bedre før barnet kommer.

Det meste av ventetiden gikk med til jobb. Men jeg brukte også tiden på å forberede meg. Jeg leste masse artikler om foreldrerollen. Jeg trålte meg gjennom forskjellige forum. Blant annet Kvinneguiden. Herregud der er det mye rart. Man kan jo spørre om absolutt hva som helst. Og svar for man også. Jeg kom over spørsmål som “Han tisser i rumpa mi, er det farlig?” til spørsmål som “Er Obama den nye Hitler?” og “Våren er her – Skal du kle deg som en hore?”. Her kunne jeg sitte i timesvis. Fikk ikke svar på noen av mine spørsmål da. Men jeg fant ut at det ikke er så lurt å tisse i rumpa til noen, Obama er ikke den nye Hitler og nei, jeg kler meg ikke som en hore selv om våren kommer. Ellers luftet folk frustrasjon over håpløse kjærester, diskuterte relasjoner og spurte om råd. Egentlig fikk det meg til å føle meg så mye bedre med meg selv. Elsker å lese om andres problemer. I-lands problemer.

Men det jeg likte best var å lese bloggen til Pappahjertet. Han skreiv så ærlig. Om hvordan han gikk fra Ungkar til å bli småbarnsfar. Og alle utfordringer og gleder oppi det hele. Og jeg var jo både ungkar, og skulle bli far. Forhåpentligvis!

De beste morgenene ble tilbrakt ved spisebordet, med en god frokost, og boken til Pappahjertet.

Turen til IKEA jeg ikke skulle tatt…

Vi er på forsøk nummer to. Det er nå noen dager igjen til jeg får vite om embryoet har festet seg, og om Toni er gravid. 

Jeg drar til IKEA for å handle noen småmøbler, og det skulle jeg kanskje ikke gjort. Jeg går gjennom barneavdelingen, og begynner med en gang å innrede barnerommet i hodet mitt. Det er så mye fint der til barn. Jeg ser en fin babyseng, som det er tilbud på. Jeg står å ser på den en stund mens jeg tenker. Skal, skal ikke? Skal, skal ikke? Burde ikke, men gjør det likevel. 

Jeg kjøpte ikke bare babysenga, men en fin liten bamse jeg kunne ha oppi den ble også med ut fra IKEA denne dagen. 

Jeg startet å skru på senga med en gang jeg kom hjem. Plasserte den fint  på soverommet og la noen bamser oppi. Jeg følte meg så lykkelig. Jeg så for meg hvordan dette kom til å bli. At jeg hang over senga og sang nattasang. Jeg har en helt forferdelig sangstemme, så barnet bare ser rart på meg, med et slikt blikk at jeg skjønner jeg burde slutte å synge. 

Vi prøver igjen

Sommeren 2017 er her. Og jeg og Toni er klar for en ny runde. Hun reiser ned til Cancun igjen, for å sette inn et nytt embryo. Denne gangen må det jo gå bra, tenker jeg. 

Nå har jeg lagt mer press på byrået om å få sette inn to embryo samtidig, men det vil de ikke. De sier det ikke øker sjansen for graviditet. Men jeg er i tvil. Jeg vil prøve to embryo uansett. 

De nekter å gå med på det! Og Toni får satt inn ett embryo, før hun reiser tilbake til California. 

Jeg jobber natt og dag de neste 10 dagene. Nervene er i høyspenn, og jeg klarer egentlig ikke å konsentrere meg om noe annet enn Toni og graviditeten lengre. Hun sender snap til meg daglig om hvordan hun føler seg og hvordan det går i hverdagen hennes. Jeg fyrer også avgårde en del snaps om dagen for å spørre om hun føler seg gravid, og hva hun tror. Hun synes sikkert jeg er ekstremt masete. Jeg vet ikke engang om det er mulig å bare føle seg gravid noen dager etter innsettelse av embryo. 

Uansett, spennende er det. Denne gangen må det jo gå bra! 

 

Kari Jaquesson, SKJERP DEG!

Ikke bare har Kari Jaquesson meninger om surrogati og eggdonasjon, som jeg er helt uenig i. Men den siste tiden har jeg kommet over flere artikler om andre meninger og utsagn fra hele Norges trim dronning.

Hun har vært negativ mot transpersoner og andre skeive personer. Hun har framstilt transpersoner som noe perverst. Hun har prøvd å male Christine Marie Jentoft som pedofil, fordi hun er transkjønnet.

For en stund siden dro hun ned til Syria. Etter den turen, som hun forøvrig hadde en pengeinnsamling, for å få råd til dra på, så hevder hun at De Hvite Hjelmene er terrorister, og skryter av hvor vennlige Assads soldater var. Altså, HVA? 

Kari Jaquesson har kalt Greta Thunberg og andre med autisme for roboter. Hun sier blant annet at Greta ikke fremstår som sunn og frisk og hun skulle vært skjermet fra å bli brukt på denne måten. 

Er det NOEN som skulle vært skjermet fra å få opptre i offentligheten, og spy ut alle sine meninger, så er det DU Kari! 

Jeg synes det er så utrolig trist at en kjent person bruker sin ytringsfrihet til å snakke dritt om andre mennesker. 

Senest idag ser jeg at hun har meninger om hva slags agenda som pushes på barn og unge gjennom barnehage og skole når det gjelder kjønn og seksualitet. Hun støtter den nye regjeringen i Polen, som har sendt landet lang tilbake til 19 pil og bue på kort tid. Hun støtter opp om Putin, som jo bare er helt hinsides gal! Selvfølgelig skal barna få lære om kjønn og seksualitet i tidlig alder. Det skal være helt normalt å snakke om. Det skal ikke ties. Hun mener også at det ikke er forbudt og farlig å være homofil/lesbisk i Russland, men mener det samme som Putin: “Når de blir voksne kan de selv finne ut av dette.” 

Kari? Har du ikke fått med deg noe av hva Putin og regjeringen i Polen gjør mot homofile og lesbiske? Ikke kom å si at det ikke er forbudt eller farlig å være skeiv i disse landene, for det er det! 

Er det noen som kan stoppe denne kvinnen? Skal hun virkelig få lov til å ytre sine hatefulle meninger? Skal hun få lov å fortsette med denne mobbingen? Jeg fatter og begriper ikke hvorfor hun orker å bruke så mye tid og energi på hatet sitt. Dette er vrangforestilling på sitt beste. 

Kari Jaquesson, du har ca 15 000 følgere på din facebook profil. Hvorfor kan du ikke bruke din innflytelse på en positiv måte? Tenk på hvor mye bra du egentlig kunne ha utrettet. Istedenfor spyr du ut eder og galle…

Jeg trodde jeg var forberedt på det verste…

01. Mai 2017. Det er snart midnatt. Jeg ligger på et hotellrom i Tromsø. Jeg skal opp på jobb om fem timer, og burde egentlig ha sovet for lenge siden, men jeg er så spent. Toni kan ringe fra USA når som helst nå. Idag får jeg vite om embryoet har festet seg. Idag får jeg vite om jeg skal bli pappa. Idag får jeg vite om livet mitt skal endres totalt. 

Klokken er 00.17, og jeg får en tekstmelding på telefonen. Jeg kaster meg over den for å lese.

“Im so sorry, but Im not pregnant this time”. 

Hjertet mitt sluttet å slå noen sekunder, og jeg måtte lese meldingen flere ganger. 

Jeg visste at det slettes ikke var sikkert at hun ble gravid på første forsøk, men jeg håpet så inderlig. Jeg hadde prøvd å ikke gi meg selv så høye forventninger, men feilet. 

Jeg var knust! 

På morgenen tok jeg på meg uniformen igjen, og dro på jobb. Jeg satt på meg et smil, og sa ikke til noen at jeg hadde ligget å grått hele natta…

Hva skal barnet hete?

Navnevalg. Dette har jeg tenkt mye på. Hva skal barnet hete? Om jeg får barn da, vel og merke. 

Kjendisene er flinke til å gi barna sine veldig originale navn. Mange synes kjendisbarna har flåsete navn. Jeg syns de har unike navn. Jeg vil ikke kalle noen navn for rare, men heller sjeldne. 

Jeg ser også at det er flere apper der ute som forteller deg hva du skal kalle barnet ditt for. Men er det ikke det man har svigermødre til? 

Men det å bestemme babyens navn er en vanskelig avgjørelse. Linus er kanskje søtt til en seks måneder gammel baby, men vil det fremdeles passe når han fyller tjue og er student? 

Det finnes utallige forslag på nett over navn. Jeg tok meg selv i å sitte å lese dødsannonser, for å se etter gamle navn. 

4 åring: “Pappa, hvordan bestemte du hva jeg skulle hete?”

Pappa: “Jo lille venn, jeg fant navnet ditt i en dødsannonse!”

Bildet er hentet fra unsplash.com. Foto: Chuttersnap

Jeg laget en liste med noen jentenavn og noen guttenavn som jeg likte spesielt godt. 

Jenter: Emma, Emmeli, Elle, Vilje, Billie, Noelle.

Gutter: Oscar, Emmet, Mateusz, Elio, Noel, Lavrans, Ailo.

Jeg har valgt meg ut to av disse navnene som mine favoritter. Et jentenavn og et guttenavn. Men jeg vil ikke si hvilke.  

Har du noen favorittnavn? 

“Din jævla homo”

Jævla homo, femidott, skrulle, rompis, din ekle skinkerytter. 

Dette er alle noen av de ordene jeg har fått slengt etter meg helt siden 6. Klasse. 

Det har jeg tålt. Jeg har ikke blitt så veldig lei meg. Jeg har klart å ikke la det gå inn på meg. 

Men nå, etter en artikkel om meg på nett, om at jeg har prøvd å få barn ved hjelp av surrogat, har jeg fått kritikk. Kritikk som gikk veldig sterkt inn på meg. Mer enn jeg hadde trodd. 

Her blir det sagt at jeg har en sykt egoistisk holdning til det å få barn. At jeg kun vil ha barn av ren nysgjerrighet for om barnet blir å ligne på meg. At jeg er barnslig og ikke har tenkt gjennom valgene min i det hele tatt. Det blir sagt at jeg IKKE burde få barn, og at jeg IKKE kommer til å bli en god far. 

Jeg har forståelse for at andre har meninger om det å få barn, men jeg har tenkt gjennom denne prosessen. Jeg har brukt lang tid på å finne informasjon om, og lese om andre sine historier. Til å sette meg inn i lover og regler i de forskjellige land. Jeg gikk gjennom det økonomiske utallige ganger. Jeg nileste alle kontrakter flere ganger. Jeg tok notater fra alt av møter jeg hadde med byrået, fertilitetsklinikken og surrogatmoren. Min opplevelse var at jeg var så godt forberedt som jeg kunne bli, til å bli pappa. 

Når det kommer til det å være forberedt på det å få barn, så tenker jeg; hvor forberedt er noen til det? Du kan ha venner som har barn, fadderbarn, småsøsken osv. Men likevel tror jeg ikke man er 100% forberedt uansett. Ingen vet hva som kommer.

Så kommer vi til det egoistiske. Enten du er homo, hetero, lesbisk, singel eller i et parforhold. INGEN barn har valgt selv å komme til denne verden. Det å få barn er egoistisk. Uansett hvilken måte du velger å få barn på. 

Det jeg vet, er at jeg er full av kjærlighet og omtanke. Jeg er full av energi og pågangsmot. Jeg har en stor familie, og masse venner som backer meg. Jeg tror jeg kommer til å bli en fantastisk pappa, og ingen skal få ta fra meg det. Jeg gir ikke opp drømmen om å få barn! Samtidig som dette er et sterkt ønske for meg, så vet jeg at ikke er en menneskerett å få barn. 

Alle skal få ha sin mening, men dette er min historie, og mine opplevelser! 

Gutt eller jente?

I løpet av prosessen er det mange som har spurt meg, vil du ha en gutt eller jente? Jeg aner egentlig ikke. Spiller det noen rolle da? Er vel fordeler og ulemper med begge. 

Jeg tror at om jeg får en jente, så kommer jeg til å være veldig mye bekymret. Jeg kommer hele tiden til å være på vakt for potensielle friere som måtte dukke opp. Men en gutt tror jeg ikke de bekymringene hadde vært like store.  Jenter har en mer fintfølende hørsel enn gutter. Det gjør at de lettere oppfatter advarsler som “ikke gjør det” eller “ikke si det”. Gutter er også mindre verbale og mer impulsive. 

Det er jo også mange foreldre som, bevisst eller ubevisst, behandler gutter og jenter forskjellig. Mange kjøper jo tidlig typiske gutte- og jenteleker til barna sine. Hvorfor det egentlig? Kan de ikke få velge helt selv hva de vil leke med? Om jeg får en gutt, som vil leke med barbiedukke, ja da skal han få lov å leke med barbiedukke. 

Bildet er hentet fra unsplash.com. Fotograf: Shitota Yuri

Jeg sier som de fleste andre, så lenge barnet er friskt, så spiller det ingen rolle hvilket kjønn det er. Heller ikke om det er en gutt som vil leke med barbiedukke. Eller en jente som vil leke med lastebiler. La barn få være barn!

Ønskepappa på blogg.no

Hei til mine nye lesere her inne på blogg.no. Jeg heter Vegard Henriksen, er 30 år, og bor på Jessheim.

I denne bloggen skriver jeg om reisen jeg har gått gjennom, som en singel homofil mann, for å få barn ved hjelp av surrogat i USA. Det er en spennende reise jeg skal ta dere med på. En reise med både oppturer og nedturer.

Foto: Monica Wegling